Logg for musikkvideoen

Vi har laget en musikkvideo til sangen "Overmåte full av nåde" av Daap.
På gruppa ver det jeg, Lars Andreas og Erik. Vi filmet opptakene som vi trengte sammen, og så redigerte jeg og Lars Andreas det ihop, mens Erik fikk ansvaret for animasjonene.
Vi fant raskt ut at vi skulle bruke en av Daaps sanger, og da skilte "Overmåte full av nåde" seg ut som en ener. Først hørte vi gjennom sangen et par ganger, før vi satte oss ned og tenkte ut en historie til filmen. Musikkvideoer består ofte av to eller tre elementer, som er opptak av bandet, en historie, og en tredje del som har noe med sangen og resten av videoen å gjøre.
Siden sangen vi valgte er en salme gjort om til en rockesang, ville vi ha noe "småreligiøst" preg over det. Vi spurte først kirken i Vadsø om vi kunne gjøre opptak der, men det gikk ikke, og dermed måtte vi hente liveopptak av bandet fra Halvard. Liveopptakene var i et annet format enn animasjonene, noe som gjør at filmen ikke blir helt som den kunne vært, men vi prøvde å gjøre det beste ut av det.

Da vi redigerte satt jeg og Lars på en pc med opptakene, mens Erik satt på en annen og laget animasjonene. Etter at alle opptakene var inne på min pc, overførte vi animasjonene dit og satte de sammen på en passende måte med liveopptakene til bandet.

For å redigere brukte vi Premiere-Pro, mens animasjonene ble lagd i Flash.

Logg for "The Landsbygd 2"

Mandag 21. mai:

For to uker siden skrev jeg og Remi et råutkast for filmen, bare nedskrevet på et ark. Forrige mandag fikk jeg med meg Karina for å gi filmen "det lille ekstra", og da skrev vi ferdig manuset. Manuset ble faktisk lengre, og bedre, enn det det var. Det var meget bra før vi skrev resten, men prikken over i-en kom da vi satte oss ned forrige mandag. Vi la til en ekstra rollefigur i filmen, noe som vil gjøre den enda bedre, tror jeg.
Idag fant jeg ut hvordan kameravinkler vi skal bruke for å gjøre filmen optimal, og jeg skrev det ned i manuset. I tillegg gikk jeg og Karina for å snakke med vaktmesteren for å høre om vi får bruke lokaler her på skolen til å filme.
Vi avklarte også med en av hovedrolleinnehaverne om han er klar neste mandag, og vi ble enige om at Karina skal filme.

Filmen er for øvrig en parodi på "Saw"-filmene, noe vi tror vil fungere glimrende!

Logg for radioarbeidet

Da vi lagde radio gjorde jeg en del magasininnslag, lagde radioteateret, og var nyhetsanker og reserve for programleder på fredagen. Jeg jobbet også for å få til et intervju med DDE, noe som vi fikk til.

Magasininnslagene gjorde jeg på den måten at jeg gikk ut i vrimlehallen, og spurte elevene her på skolen om hva de synes om saker og ting, som f. eks "skoforbudet". Grunnen til at jeg brukte elever her på skolen var for at lytterne da skulle få enda en grunn til å høre på sendingen. Det er morsommere å høre på noe man selv har vært med på eller blitt spurt om. Det har selvfølgelig også en del å si at "skoforbudet" kun gjelder for Vadsø VGS også, da.
Jeg syntes også at et radioteater ville være på sin plass under en radiosending, og bestemte meg derfor for å lage et. David og Vegar hjalp til med gode idèer til manuset, og i tillegg til dem var også Renata, Marthe og Maiken med på å spille inn, noe som var veldig bra. Jeg prøvde å vinkle kriminalfortellingen til en artig en, i tillegg til at det skulle være et mysterium.

Når jeg fikk alle opptakene jeg trengte, enten det var til radioteateret eller til andre innslag, satte jeg meg ned på dataen for å redigere. Når det gjelder skoforbudsaken, så prøvde jeg å redigere det også til å bli en artig og underholdende sak, siden det var et litt artig tema.

Vet ikke helt hva jeg skal si om hva jeg har gjort for å få samarbeidet til å bli bra, annet enn å prøve å inkludere alle. Jo flere som er med, jo bedre!

Synes innslagene ble bra, og ser ikke noen innslag som kunne vært gjort spesielt annerledes. Kanskje kunne vi kuttet ned på den siste delen av radioteateret, men jeg tror ikke egentlig det hadde noe særlig å si.

Alt i alt var dette en gøy og lærerik periode, som jeg håper vi får flere ut av!

Neste arbeidsperiode

Neste arbeidsperiode vil jeg jobbe godt med radio. Vi kan sette oss sammen i en gruppe og forme en slags redaksjon. Noen kan være ansvarlige redaktører, noen kan være reportere, mens noen kan ha det tekniske ansvaret for saker og ting.

Synes også vi burde jobbe litt med lydredigering, som f.eks av musikk.

Jeg har lyst til å være den "utegående" reporteren som kan ta intervjuet/intervjuene vi skal gjøre på direkten, eller magasinreporter

Logg for filmarbeidet

Gruppa mi bestod av Lars A, Vegar og meg. Vi bestemte oss for å lage en liten dokumentarfilm om klasseturen til Tromsø. Vi satte opp tankekart og planla mulige opptak vi kunne gjøre når vi kom til Tromsø, men da vi kom hjem igjen bestemte vi oss for å droppe det og lage noe annet. Vegar kom på en god idé om en parodi på den nye Cola-reklamen, og vi satte oss ned og bygde videre på den tanken. Vi skrev tankekart og lagde skisser over alle scenene, pluss et kort og greit manus.

Jeg var med på å forme idéen videre, sammen med de to andre. Itillegg hadde vi alle en rolle hver i reklamefilmen, jeg var den som spyttet i flaska.
Vi redigerte filmen sammen alle tre.

Blogg for praksisperioden

Mandag 27. november 2006

Vi møtte opp på jobb til vanlig tid klokka ni. I dag var det bare jeg og Sara som var frisk nok til å komme så vi fikk ikke gjort det vi egentlig hadde planlagt. Men Jakob hadde et forslag for noe vi kunne finne på, og da tenkte han på kulturuka som startet i dag.
Vi fikk med en båndopptaker og gikk ned til Vårbrudd hvor det var lunsjkonserter og forskjellige boder fra diverse lag og foreninger i Vadsø og omegn.
Vi intervjuet bl.a Retrieverklubben v/ Grethe Jakola og Husflidforeningen v/ Hedvig Åkenes.
Når vi var ferdig der dro vi opp igjen til NRK og leverte fra oss opptakeren og opptakene vi hadde gjort til Jakob som han senere redigerte ferdig.
Reportasjen blir sendt onsdag i morgensendingen rundt klokka 0740.


Mandag 4. desember
I dag jobbet vi med å gjøre ferdig filmen om ”kumlokk-gjengen”. Det var kun jeg og Remi som var på jobb, så det var bare vi som gjorde dette. Vi gjorde de siste opptakene før vi redigerte filmen ferdig.

Mandag 11. desember
Jeg vet ikke hva som ble gjort i dag, siden jeg var syk.


Mandag 8. januar
I dag gjorde jeg og Remi et radioopptak av hva elevene her på skolen gjorde i jula. Vi intervjuet fem-seks stk, og redigerte det ferdgi med en gang.
Sara og Karina gjorde akkurat samme intervjuet med videokamera.

Mandag 22. januar
I dag ble vi delt inn i grupper og jeg og Remi jobbet på NRK. Vi skulle følge en av de ansatte hele dagen. Vil fulgte Liss Jakobsen som for dagen hadde sendingen i Nordaførr. Vi så på forberedelsene hennes før programmet og under sendingen.

Komposisjon, utsnitt og perspektiv

Sju komposisjonsprinsipper

1. Balanse: Hvordan ulike elementer står i forhold til hverandre. Alle kunstnere leter etter å finne balansen i maleriet eller bildet de lager.

a) Symmetrisk balanse:
To element som er nøyaktig like på begge sider av en akse. Hvis du står rett opp og ned og trekker en tråd fra hodet ditt til tærne – på midten, så får du en helt symmetrisk balanse.

b) Tilnærmet symmetri:
To halvdeler som er litt forskjellige, men likevel i tilfredsstillende balanse. Dette ser vi ofte i bilder. Det lager en interessant spenning, samtidig med at balansen er tilfredsstillende.

c) Asymmetrisk balanse:
For eksempel stort mot lite, tungt mot lett, mørkt mot lyst, rene farger mot svake farger.

d) Radial balanse:
Linjer eller former som stråler ut fra et sentrum. Dette uttrykket er lite brukt i norsk skole.

2. Helhet
En stil som kjennetegner en kunstner, eller metoden kunstneren bruker, danner helheten i bildet. Måten fargene og strøk er satt sammen på, gir bildet en helhet. Et godt eksempel på dette er Beethovens 5. symfoni. En mer sammensatt komposisjon skal du lete lenge etter.
Gjentakelse er ekstremt viktig i en helhetlig komposisjon. Utrolig mye gjentakelse på en variert og fantasifull måte, gir en god komposisjon.


3. Kontrast:
Kontrast er store og viktige forskjeller.
Variasjon er små og nesten ubetydelige forskjeller.
Bilder og musikk uten noe som helst form for kontrast er kjedelig.

a) materialkontrast:
Forskjellige materialer satt sammen skaper en materialkontrast.


b) linjekontrast:
Linjer i natur og bilder skaper linjekontrast.

c) Typografisk kontrast:
Kontraster i størrelse, form, vekt, styrke og farge er typografiske kontraster.
En klassisk regel sier at kontrasten bør være tydelig, ikke slapp og utilsiktet, for eksempel to fonter (skrifttyper) som ligner på hverandre.


d) Farge og valørkontrast:
Hvis et bilde er gråaktig, sier vi gjerne at ”kontrasten er dårlig”.
Mer bruk av lys og mørke og Ittens fargekontraster gir sterke kontraster. Evnen til å tegne lyst på mørkt og bruke ”valørskalaen” på de riktige stedene gir en bra kontrast.

4. Framheving:
Å legge vekt på noe som er viktig. For eksempel å framheve en gjenstand eller en følelse i et bilde. Du har noen følelser inni deg som vil fram, og du uttrykker dette i bilder. Du framhever noe du tror på, og som har stor betydning for deg.


5. Mønster
Gjentagelse av ett eller flere elementer, f.eks dekor på en tallerken. I en trykksak bør mønster gå igjen, slik at vi finner fram på en forutsigbar måte. Det vil være vanskelig å orientere seg i trykksaken hvis alt er forskjellig. Ideer til mønstre finner vi overalt – i naturen, hjemme, på klær, bøker osv.

6. Bevegelse:
a) Grafisk bevegelse:
Hvordan øyet beveger seg fra ett punkt til et annet i et bilde. Bevegelser og fakter er viktige uansett hva vi gjør.

b) Uheldige bevegelser:
En kunstner som lager et bilde kan ønske om å holde på oppmerksomheten til publikum, og derfor plassere elementene slik at øyet beveger seg naturlig fra ett punkt til det neste.
Tilfeldig plassering kan føre til at oppmerksomheten svekkes og øyets bevegelse går bort fra bildet.

c) Horisontale og vertikale bevegelser:
Bare horisontale(vannrette) elementer kan føre til at øyet glir ut av bildet.
Enkelte vertikale(loddrette) elementer forsinker dette.
Eksempel på dette kan du finne på side 328 i læreboka ”Inntrykk Uttrykk”.

7. Rytme
For eksempel en myk og flytende rytme i et bilde av et bølgende åkerlandskap kan gi følelse av ro, men kanskje også kjedsomhet. En mer overraskende rytme kan brukes ved å sette inn elementer i bildet som gir mer spenning. En vanlig takt som går igjennom en hel sangen på samme måte blir kjedelig og uinteressant. En jevn og flytende rytme i et bilde skaper gjerne ro og orden i er bilde eller komposisjon, men for mye av det vil lett virke kjedelig og uinteressant.


Utsnitt og perspektiv

Regler for utsnitt
Det regnes å være for mye luft hvis det tar for eksempel 1/3 til halvparten av plassen over, i et foto av et menneske. For lite hvis det er nesten ingen luft. Passelig med ca. 1/5 luft. (Se side 111)
Det bør være mer luft i blikkretningen.
Dersom et bilde deles i tre, bør sentrale elementer plasseres langs linjene eller i krysningspunktene for linjene. (Se side 112)
Elementene bør plasseres slik at bildet er i balanse. (Side 112)

Men: Regler kan brytes hvis en er bevisst effekten av det.